tal scene between Touchstone
and Corin in III, 2 (Shak. III, 2), in which Touchstone clearly proves
that the shepherd is damned, is a capital piece of work. The following
fragment must serve as an example:

_Touchstone_:
Har du vaeret ved hoffet, hyrde?

_Korin_:
Visselig ikke.

_Touch_:
Da er du evig fordomt.

_Korin_:
Det haaber jeg da ikke.

_Touch_:
Visselig, da er du fordomt som en sviske.

_Korin_:
Fordi jeg ikke har vaeret ved hoffet? Hvad mener I?

_Touch_:
Hvis du ikke har vaeret ved hoffet, saa har du aldrig set gode seder,
og hvis du ikke har set gode seder, saa maa dine seder vaere slette,
og slette seder er synd, og syndens sold er dod og fordommelse. Du
er i en betaenkelig tilstand, hyrde!

And the mocking verses all rhyming in _in-ind_ in III, 3 (Shak. III, 2):
"From the East to western Ind," etc., are given with marvelous
cleverness:

Fra ost til vest er ei at finde
en aedelsten som Rosalinde.
Al verden om paa alle vinde
skal rygtet gaa om Rosalinde.
Hvor har en maler nogensinde
et kunstverk skapt som Rosalinde?
Al anden deilighet maa svinde
av tanken bort--for Rosalinde.

Or Touchstone's parody:

Hjorten skriker efter hinde,
skrik da efter Rosalinde,
kat vil katte gjerne finde,
hvem vil finde Rosalinde.
Vinterklaer er tit for tynde,
det er ogsaa Rosalinde.
Notten sot har surhamshinde,
slik en nott er Rosalinde.
Den som ros' med torn vil finde,
finder den--og Rosalinde.

With even greater felicity Wildenvey has rendered the songs of the play.
His verses are not, in any strict sense, translations, but they have a
life and movement which, perhaps, interpret the original more fully than
any translation could interpret it. What freshness and sparkle in "Under
the Greenwood Tree!" I give only the first stanza:

Under de gronne traer
hvem vil mig mote der?
Hvem vil en tone slaa
frit mot det blide blaa?
Kom hit og herhen, hit og herhen,
kom, kjaere ven,
her skal du se,
traer skal du se,
sommer og herlig veir skal du se.

Or what could be better than the exhilirating text of "Blow, blow, thou
winter wind," as Wildenvey has given it? Again only the first stanza:

Blaas, blaas du barske vind,
trolose venners sind
synes os mere raa.
Bar du dig end saa sint,
bet du dog ei saa blindt,
pustet du ogsaa paa.
Heiho! Syng heiho! i vor skog under lovet.
Alt vens